Fremtidsfullmakt – et praktisk alternativ til vergemål

Fremtidsfullmakt
Del oss

Den nye vergemålsloven, som trådte i kraft 1. juli 2013, åpner for at privatpersoner kan gi fremtidsfullmakt til en eller flere personer som skal gjelde fra den dagen man ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser.

Ordningen er lovfestet i vergemålsloven § 78;

«En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»

De som bør velge dette

I utgangspunktet er fremtidsfullmakter aktuelt for alle. Særlig aktuelt er fremtidsfullmakter for eldre personer, personer som kjenner at de er mentalt svekket, samt personer som har fått en diagnose som kan føre til at de i fremtiden ikke er i stand til å håndtere alle praktiske gjøremål selv.

Fremtidsfullmakter er meget praktiske og et «privat» alternativ til ordinært vergemål i regi av Fylkesmannen. Fremtidsfullmakter gir fullmaktsgiveren mulighet til selv å bestemme hvem som skal ivareta deres interesser dersom man på et senere tidspunkt blir ute av stand til selv å ivareta disse. Et vanlig typetilfelle er f. eks. at man blir så kognitivt svekket f.eks. pga. demens, at man ikke lenger er i stand til å håndtere sin økonomi og/eller personlige forhold.

Fullmaktsgiveren kan i fullmakten bestemme hvem som skal være fullmektig og hva fullmakten skal omfatte. Fullmaktsgiveren kan også legge føringer og gi instrukser mht. hvordan fullmektigen skal disponere. Dersom fullmakten gjøres så omfattende at den i praksis tilsvarer en typisk vergefullmakt utstedt av fylkesmannen, vil det ikke være behov for at fylkesmannen skal oppnevne verge.

Flere typer fullmakter

Det er flere typer fremtidsfullmakter. Man kan opprette en ren fremtidsfullmakt, som kun trer i kraft dersom fullmaktsgiveren blir ute av stand til å styre selv. Dernest kan det opprettes en vedvarende fremtidsfullmakt, som trer i kraft med en gang og fortsetter inn i fremtiden. Og til sist kan det opprettes en vedvarende, men tidsbestemt, fremtidsfullmakt.

En typisk fremtidsfullmakt er en såkalt generalfullmakt, dvs. en fullmakt som etter sitt innhold gir fullmektigen mer eller mindre full frihet til å handle på vegne av fullmaktsgiveren, så lenge disposisjonene ligger innenfor rammen av hva loven tillater. Det er imidlertid å anbefale at fullmakten inneholder konkrete bestemmelser om hva fullmektigen kan og ikke kan gjøre. Typiske temaer den som vurderer å skrive en fremtidsfullmakt bør tenke over er:

  • disponering av bankkonti.
  • disponering av verdipapirer.
  • betaling av regninger
  • rett til å dele ut gaver, f.eks. til familiemedlemmer
  • kontakt med offentlige myndigheter som Skatteetaten, kommunen, NAV osv.
  • rett til å selge fast eiendom og fordele salgssum.

Dersom fremtidsfullmakten skal gi fullmektigen legitimasjon til å disponere over fast eiendom, f. eks. tinglysning, må fullmakten stadfestes av Fylkesmannen. Fylkesmannen vil da sørge for at stadfestingsattesten blir tinglyst i grunnboken, jf. forskrift til vergemålsloven § 30 andre ledd, og fullmektigen vil da være legitimert til å disponere på vegne av fullmaktsgiveren.

Uansett hva fremtidsfullmakten skal gå ut på, må den utferdiges før det er for sent, dvs. før man er i en tilstand som nevnt i loven. Der hvor det er tvil, bør fullmaktsgiveren be sin fastlege om å skrive en erklæring med legens vurdering av fullmaktsgiverens kognitive evner som kan vedheftes fullmakten. En slik legeerklæring vil være egnet til å forhindre etterfølgende, unødvendige tvister om fullmaktens gyldighet, typisk mellom fullmaktsgiverens barn og andre familiemedlemmer der én av dem er utpekt som fullmektig.

Fullmaktsgiveren står fritt til å utpeke hvem som skal være fullmektig. De vanligste typetilfellene er at fullmaktsgiveren utpeker et familiemedlem som fullmaktsgiveren har stor tillit til, f.eks. ektefellen, barn eller barnebarn. Det kan også utpekes flere fullmektiger i fellesskap, f.eks. fullmaktsgiverens barn eller barnebarn. Flere fullmektiger kan imidlertid skape praktiske problemer og intern uenighet mellom fullmektigene.

Videre bør fullmaktsgiveren utpeke en eller flere alternative fullmektiger for det tilfelle at fullmektigen trekker seg eller pga. sykdom, død, osv. ikke lenger kan fungere som fullmektig.

Avslutningsvis er det viktig å understreke at vergemålsloven stiller strenge krav til fremtidsfullmaktens innhold og form. Dersom lovens krav ikke er fulgt, kan konsekvensen være at fullmakten er ugyldig som fremtidsfullmakt.

Ta gjerne kontakt med Codex Advokat Oslo AS for en uforpliktende samtale om fremtidsfullmakter.