Testament

Testament
Del oss

Et testament er en gjenkallelig viljeserklæring hvor en person bestemmer fordelingen av sin formue etter sin død. Det er strenge formkrav for å opprette et gyldig testament. Codex Advokat anbefaler derfor at du rådfører deg med en advokat for å sikre at formkravene oppfylles og at arven faktisk fordeles slik du ønsker.

Testament

Testament forebygger konflikter

Mange som skriver testament, gjør ikke dette utelukkende fordi de ønsker å styre hva som skjer med formuen etter sin død. Minst like viktig er det å forhindre at det oppstår krangler og uvennskap blant etterlatte barn og annen familie. Dette er særlig aktuelt dersom familiekonstellasjonen involverer ett eller flere særkullsbarn. All erfaring tyder på at et godt og gjennomtenkt testament forebygger slike konflikter.

Hvem kan skrive testament?

Alle som har fylt 18 år kan skrive testament, jf. arveloven § 48. Vedkommende må også være ved sans og samling ved opprettelsen. Et testament kan bli kjent ugyldig hvis personen på testasjonstidspunktet manglet evnen til å disponere over sine eiendeler, f.eks. på grunn av sinnslidelse, demens eller rusmisbruk, jf. arveloven § 62.

I hvilke tilfeller du skrive testament?

Hvis du ønsker at din samboer, ektefelle eller barn skal arve mer enn det som følger av arvelovens regler, må du opprette testament. Dersom du ønsker å tilgodese andre enn barn, ektefelle eller samboer, må du også opprette testament.

Les mer om arverekkefølgen her.

I hvilke tilfeller bør du skrive testament?

Du bør opprette testament hvis du ikke har noen legalarvinger, det vil si arvinger etter loven. Dette med mindre du ønsker at arven skal gå til staten – slik den da ellers vil gjøre.

Du bør også opprette testament hvis du mener at den arvefordelingen som følger av arvelovens regler, ikke er ønskelig eller ikke passer i ditt tilfelle.

Hvordan skriver du testament?

Det er i arveloven strenge formkrav for testsament for at testamentet skal være gyldig. Årsaken til dette er at formkravene skal bidra til å «vekke arvelaterens juridiske bevissthet».

  • Et testament må opprettes skriftlig, jf. arveloven § 49.
  • I tillegg skal det alltid være to vitner som testator har godtatt. Vitnene skal vite at det er et testament som de skriver under på, men de behøver ikke kjenne innholdet i testamentet. Testator kan følgelig f. eks. legge et ark over selve teksten for å skjule innholdet.
  • Det er viktig at testator og de to vitnene er til stede sammen når testator signerer testamentet, og at også vitnene skriver under.
  • Vitnene må være fylt 18 år, og de må ikke lide av demens, være sinnslidende eller på annen ikke være i stand til å ivareta sin vitneoppgave, jf. arveloven § 52.
  • Det et også viktig at vitnene ikke har noen tilknytning til den eller de som er tilgodesett i testamentet. For eksempel kan man ikke være vitne hvis ens ektefelle eller samboer er tilgodesett.  Det samme gjelder hvis slektning i rett opp- eller nedstigende linje (mor/far, besteforeldre, barn, barnebarn osv.) eller søsken er tilgodesett, samt samboeren eller ektefellen til slektning i rett opp- eller nedstigende linje. Kort sagt bør man sørge for at vitnene overhodet ikke har noen tilknytning til den eller de som er tilgodesett, jf. arveloven § 61 første ledd.
  • Man kan heller ikke være vitne hvis disposisjonen er til fordel for noen som vitnet er «i tjeneste hos», f. eks. ansatt hos, på testasjonstiden, jf. arveloven § 61 andre ledd. Det samme gjelder hvis man er styremedlem eller lignende i selskap eller forening som er tilgodesett.
  • Et testament bør bare opprettes i ett originaldokument, og antall kopier bør begrenses til det som er strengt nødvendig.

Nødtestament

Vi har også såkalte ekstraordinære testamentsformer, jf. arveloven § 51. Det er to typer; muntlig testament for to vitner – og skriftlig testament uten vitner. Det er imidlertid spesielle og strenge krav for å kunne benytte seg av disse mulighetene, og i praksis skjer det rent unntaksvis at noen oppretter et gyldig nødtestament.

Oppbevaring av testament

Det er ingen krav til hvordan et testament skal oppbevares, men det «må» oppbevares på et trygt sted, f. eks. hos din advokat eller i en bankboks.  En praktisk oppbevaringsmåte er at du leverer inn testamentet til nærmeste tingrett for oppbevaring. Testamentet blir deretter registrert i et sentralt register for hele landet. På den måten kan tingretten når den får melding om dødsfall, raskt kunne kontrollere om avdøde etterlot seg et testament.

Endring og tilbakekalling av testament

Et testament kan som hovedregel fritt tilbakekalles av testator, jf. arveloven § 55. Unntak er det hvis du i testamentet har bundet seg til ikke å tilbakekalle testamentet sitt, noe som kalles arvepakt.

Dersom du ønsker å tilbakekalle testamentet ditt, kan du følge de samme formkravene som gjelder ved opprettelse av testamenter. Dette er også nødvendig hvis du ønsker å endre innholdet i testamentet. Hvis du bare vil tilbakekalle testamentet, kan du ødelegge testamentet ved f. eks. å rive det i stykker eller brenne det. Du kan også tilbakekalle ved helt eller delvis å overstryke testamentet, noe som kan være praktisk ved delvis tilbakekall. Du ønsker f. eks. å kutte ut én av flere arvinger tilgodesett i testamentet.

Advokatbistand ved testament

www.familierettsadvokater.no finner du informasjon som kan være til nytte for deg ved opprettelse av testament. Har du et spørsmål eller problem vedr. opprettelse av testament eller hvordan arv skal fordeles i henhold til et testament, kan vi bistå med alt fra generell arverettslig rådgivning til profesjonell bobehandling av arveoppgjør eller prosedyre for domstolene.

Ta kontakt her for en uforpliktende prat.