Uskiftet bo

Uskiftet bo, far og sønn holder hender
Del oss

Når den ene personen i et samliv går bort, oppstår spørsmålet om hva som skal skje med den avdødes verdier. Det vil kunne være flere personer som har krav på arv etter den avdøde, eksempelvis den avdødes livsarvinger, dvs. vedkommende sine barn, hans foreldre, søsken eller andre. Imidlertid har lovgiver bestemt at den gjenlevende i samlivet på visse vilkår skal ha rett til å sitte i såkalt «uskiftet bo«. Som navnet selv tilsier, foretas det dermed ikke et skifte av den avdødes verdier. Skifteoppgjøret utsettes. Retten til å sitte i uskifte med den avdødes verdier er ofte av avgjørende betydning for den gjenlevende sin mulighet til å bli boende i hjemmet og opprettholde den levestandarden en har hatt i samlivet.

Uskiftet bo, far og sønn holder hender

I det følgende vil det i korte trekk bli redegjort for vilkårene for å kunne sitte i uskifte med den avdødes verdier, forskjellen mellom ektefeller og samboere med hensyns til uskiftereglene, skillet mellom felleseie og særeie, særkullsbarns betydning for retten til uskifte, og når uskifteboet skal skiftes.

Ektefeller

For ektefeller følger retten til å sitte i uskiftet bo av arveloven § 9. For å ha rett til uskifte etter denne paragrafen må den gjenlevende ha hatt et gyldig ekteskap med den avdøde. Retten til å sitte i uskifte gjelder kun i forhold til ektefellenes felles barn og andre arvinger etter loven. Dvs. at særkullsbarn og testamentsarvinger kan kreve sin arv med det samme. Det er i utgangspunktet bare den avdødes felleseiemidler som omfattes av uskifteboet, særeie omfattes ikke uten at det er avtalt i ektepakt.

Samboere

Den gjenlevende samboers rett til å sitte i uskifte følger av arveloven § 28 c. Denne retten er imidlertid mer begrenset enn den vi finner i forholdet mellom ektefeller. I tillegg til at samlivet må ha vært «samboerskap» etter lovens definisjon, må partene ha, ha hatt eller vente barn sammen. Uskifteretten omfatter kun felles bosted og innbo, samt bil og fritidsbolig med innbo dersom disse tjente til felles bruk for samboerne.

Felleseie/særeie

For ektefeller gjelder uskifteretten som nevnt i utgangspunktet kun for den avdødes felleseiemidler. Dersom ektefellene ønsker at den gjenlevende skal ha rett til å sitte i uskifte med den avdødes særeiemidler i tillegg, må dette bestemmes i en ektepakt.

For samboere finner vi et tilsvarende skille. Det skilles ikke mellom felleseie og særeie, men som nevnt inneholder loven en uttømmende liste over hva den gjenlevende samboer skal kunne ta over uskiftet. Dersom samboerne ønsker at flere eiendeler skal inngå i uskifteboet, kan de fastsette dette i et testament.

I begge tilfelle kan den avdødes arvinger gi samtykke til at uskiftet skal omfatte mer en hva som fremgår av loven.

Særkullsbarn

Samtykke kreves også i andre tilfeller. Dersom den avdøde hadde særkullsbarn, dvs. barn med andre enn den som var ektefelle eller samboer på dødstidspunktet, har den gjenlevende ikke rett til å overta verdiene i uskifte, med mindre særkullsbarna samtykker til dette.

I praksis kan det være hensiktsmessig å innhente slike samtykker på forhånd, slik at det ikke oppstår usikkerhet rundt arven ved den ene ektefelle eller samboers bortgang. Slike samtykkeavtaler utarbeides slik at de inneholder begrensninger i den gjenlevende sin råderett over verdiene. Eksempelvis kan samtykket gis med en tidsbegrensning på et visst antall år, og det kan avtales at den gjenlevende ikke skal ha rett til å selge, leie ut eller pantsette verdiene. På denne måten kan særkullsbarn forsikre seg om at arving ikke går til spille, samtidig som den gjenlevende får tid til å omstille seg etter livsledsagerens bortgang.

Skifte av uskifteboet

I utgangspunktet skal uskifteboet først skiftes når den lengstlevende selv går bort. I et slikt tilfelle skiftes altså den førstavdøde og den lengstlevende sine verdier samtidig. Imidlertid krever loven at uskifteboet i noen tilfeller skal skiftes før dette tidspunktet. Dette er tilfellet dersom den lengstlevende gifter seg på nytt eller dersom vedkommende blir samboer med en ny person og dette samboerskapet har vart i 2 år eller mer. Videre vil uskifteboet kunne kreves skiftet etter utgangen av et tidsbegrenset samtykke fra særkullsbarna, eller dersom den lengstlevende forvalter boet i strid med samtykkets betingelser. I tillegg kan gjenlevende også velge å skifte uskifteboet, helt eller delvis, når som helst.

www.familierettsadvokater.no finner du informasjon som kan være til nytte for deg vedrørende uskiftet bo. Har du spørsmål eller ønsker bistand i forbindelsen med inngåelse av uskiftet bo, opprettelse av uskifteavtaler eller gjennomføring, kan vi bistå med alt fra generell rådgivning til utarbeidelse av dokumenter. Vi bistår også med rettslig behandling av tvister og prosedyre for domstolene.

Ta kontakt med våre advokater her!